Hva er forskjellen mellom en myntplanchet i en mynt blank?

En planchet for amerikanske mynter

Definisjon av en Planchet

En planchet er et forberedt skiveformet metallemne som enhetene til et myntbilde slås på eller presses på. Metallplaten kalles en blank til den går gjennom den opprørende maskinen, noe som får felgen til å danne seg rundt omkretsen av myntemnet. Når den har en kant, kalles metallplaten en planchet. Når det refereres til gamle mynter, og mynter laget av støpte metallskiver i stedet for maskinbearbeide metallskiver, er det generelt foretrukne begrepet flan.

Det er ingen harde og raske regler om bruken av disse begrepene i gammel myntinnsamling, og du vil noen ganger høre gamle myntemner referert til som "plancher". I moderne maskinproduserte mynter er skillet åpenbart: disken er en "blank" før den får kanten og er en "planchet" etterpå.

Før Planchet

Før mynten lager plancher, kommer ruller av metall som er omtrent 13 centimeter brede og rullet til den nøyaktige tykkelsen for myntene som blir laget, til mynten. Hver rull veier flere tusen pund og har en naturlig kurve på grunn av å være rullet sammen for enkel transport. Myntearbeidere plasserer først rullen i en maskin som flater metallet for å fjerne den naturlige krumningen.

Deretter overføres den direkte til en blankemaskin som stanser 10 til 20 emner ut av rullen samtidig. Metallplaten er nå full av mange hull. Dette gjenværende materialet fra den blinkende prosessen kalles webbing. Båndet blir deretter hakket i mindre biter som kalles chattel. Chatten resirkuleres deretter og brukes til å lage flere mynter.

Du kan se på bildet ovenfor at produksjonsprosessen etterlater mange ufullkommenheter på overflaten av mynten. Før mynten mates inn i myntpressen, går den gjennom en prosess som kalles gløding, som myker opp metallet. Hver mynt er slått med flere tonn trykk som fjerner hakk og hull på overflaten av planchen.

Hvorfor trenger vi en hevet kant?

Før emnet sendes til myntpressen, må det gjennom en prosess som klemmer emnet litt for å legge en hevet kant rundt myntenes periferi. Dette tjener flere formål:

Det hjelper med å gi mynten en jevn diameter slik at når den mates inn i myntpressen, vil den falle helt inn i myntkragen. Kragen holder planchetten på plass, slik at mynten dør kan gjøre en ren streik for å produsere en ferdig mynt.
Den forhøyede kanten hjelper også til å sikre at metallet under myntpressens intense trykk vil strømme jevnt inn i de dypeste utsparingene av myntpressen. Denne prosessen er viktig for å skaffe en mynt av høy kvalitet. I tillegg hjelper kragen også til å sikre at et jevnt inntrykk oppnås på hver mynt.

Planchet feil

Under produksjonsprosessen av mynter er det første trinnet å stanse et emne ut av et metallark med jevn tykkelse. Under produksjonsprosessen av dette metallplaten er det flere feil som kan skje. Her er en delvis, men på ingen måte altomfattende, liste over planchetfeil:

Mangler metall eller hull : Opprinnelig begynner metallet som en varm væske og blir formet til en barre. Bladet rulles deretter til det er en jevn tykkelse som kreves for at mynten blir myntet. I løpet av denne prosessen kan gassbobler og sprekker dannes, noe som resulterer i hull eller mangler metall i planchetten.
Tykke eller tynne planketter : Menneskelige feil kan føre til at det valsede metallet blir for tykt eller for tynt. Hvis dette ikke blir oppdaget av kvalitetskontroll, kan metallplatene produsere planketter som ikke er innenfor produksjonstoleransen for mynten.
Laminer : De fleste mynter er laget av en legering hvor to eller flere forskjellige metaller blandes. Hvis blandingsprosessen ikke er ensartet, kan bånd av feillegert metall vises i planchetten.

Et annet område med myntinnsamling dekker blanke planchetfeil.