Manuel Breva Colmeiro / Getty Images
Du ser bildene deres hver dag i nyhetene. Fotojournalister gir oss de visuelle bildene av en historie som støtter forfatterens ord. De er der for å dekke viktige hendelser, vise ansiktene bak overskriftene, og de tvinger oss ofte til å føle at vi er en del av scenen.
Hva er fotojournalistikk?
Fotojournalistikk begynte å ta form når fotografer enkelt kunne transportere kameraer inn i krigssoner. For første gang kunne vanlige borgere se virkningen av kampene der i avisen. Det var et sentralt øyeblikk innen fotografering, og det ble mer og mer reelt mellom borgerkrigen og andre verdenskrig.
Likevel handler fotojournalistikk ikke bare om krig eller fotografer som bruker takten for en lokal avis. Det er mye mer enn det. Fotojournalistikk forteller en historie, og det gjør det ofte på et enkelt fotografi. Tenk på depresjonstidens bilder av Dorothea Lange eller de berømte bildene av Mickey Mantle som treffer hjemmeløp. De vekker en følelse, enten det er forbauselse, empati, tristhet eller glede.
Det er merket for fotojournalistikk; å fange det eneste øyeblikket i tid og gi seerne følelsen av at de er en del av det.
Historien i et enkelt skudd
Enkelt sagt handler fotojournalistikk om å fange verb. Dette betyr ikke bare å ta et handlingsbilde. Å kommunisere verbet er mye mer enn det. Historier fanges opp i skiver mens fotojournalistikk prøver å formidle det som skjer i ett skudd.
Selv om det er flott når det skjer, handler ikke fotojournalistikk om den beste komposisjonen, eller de beste tekniske detaljene, eller et pent tema. Fotojournalistikk handler om å vise verden en historie om noe som virkelig skjedde. "Vitnesbyrd" er en setning som kommer til tankene når det gjelder fotojournalistikk.
Fotojournalistikk lar verden se gjennom fotografens øyne for et øyeblikk. Når fotojournalistikk gjøres riktig, formidler det ene øyeblikket tid. Å formidle hele historien er en del av miljøportretter der innstillingen forteller oss like mye om emnet som motivet selv.
Følelsene er ofte rå i fotojournalistikk. Fotografen leder ikke scenen som et portrett eller kommersiell fotograf ville gjort. I stedet smelter de beste av dem i bakgrunnen og blir en skyggefigur (i motsetning til paparazzi). De er der for å observere og fange, ikke bli historien eller avbryte den.
Det er denne holdningen, "Jeg er bare en observatør" -tilnærming, som gjør at journalisten ikke kan reagere på kameraet, men å være seg selv. Fotojournalisten har en annen holdning enn andre fotografer, og det er nødvendig å fange de minneverdige bildene. Ofte kan dette enkeltbildet bli en oppfordring til handling for de millioner av mennesker som ser det.
Etikk i fotojournalistikk
En annen svært viktig del av fotojournalistikken er nøyaktighet. Dette betyr at det som er i rammen er det som skjedde. Fotojournalisten er etisk bundet til ikke å endre historien (selv om mange mangler dette idealet).
Kraftledninger skal ikke klones ut. Mer røyk må ikke tilsettes på et brannsted. Det som ble fanget er hvordan det skal være. Dessverre har æra med digital fotografering gjort det enklere enn noensinne å manipulere virkeligheten.
Bildet skal være et vindu inn i arrangementet. På det meste lys skyggene for å se ansikter eller skjerp bildet litt for klarhet, men ikke endre essensen av det du tar på bildet. Hvis du gjør det, endrer du historien.